Verdiløse fredsavtaler

Vestlige land har i lang tid vært en pådriver for at Israel skal gi bort land til palestina-araberne i bytte for en ”fredsavtale” på et papir; Israel gir bort strategisk land til palestina-araberne, mens de får et papir som angivelig setter et punktum for årtier med stridigheter. En slik avtale, blir vi fortalt, vil bringe fred og forsoning til Midt-Østen.

Nå bør ikke Israel gi bort noe land som de har Guds ord på i Bibelen at er deres, slik at det er sagt.

De siste ukers hendelser i Egypt er igjen en påminnelse om hvor lite slike avtaler er verdt i det virkelige Midt-Østen, og ikke det utopiske Midt-Østen som sosialdemokratene i vesten tror på. I 1979 underskrev Israel og Egypt den såkalte Camp David avtalen som sikret fred mellom de to landene. Det ble en til tider iskald fred, men ifølge avtalen skulle Israel gi opp Sinai til Egypt mot at halvøyen ble demilitarisert. Dette ble gjort.

I den egyptiske valgkampen i vår lovet den ene kandidaten etter den andre alt fra å revurdere til å droppe hele Camp David avtalen. Det muslimske broderskap kontrollerer nå Egypt sammen med salafistene, som er enda mer radikale, og det er langt fra utenkelig at da kan modifisere avtalen etter eget forgodtbefinnende, eventuelt droppe den helt. Og det kan føre til at de igjen militariserer Sinai.

Israel har fremdeles avtalen på et papir, men den er tydeligvis ikke verd mer enn papiret den er skrevet på, og Egypt vil neppe gi tilbake Sinai dersom de bryter avtalen. Og slik kan det bli med en avtale med palestina-araberne også.

De fredsavtalene opp igjennom historien som har vart lengst er de som er kommet i kjølvannet av en militær seier, hvor den ene parten er nedkjempet og må skrive under på en avtale. Det virket under Den andre verdenskrig, både i Europa så vel som Japan, hvor freden har vart frem til i dag. Det er langt vanskeligere å inngå en fred med en part som ikke er nedkjempet, og som beholder sitt arsenal, så vel som plan om å fortsette sin kamp.

For Israels vedkommende vil den endelige freden ikke komme før Messias kommer igjen.

Av Knut-Einar Norberg i USA

Syrisk våpenarsenal bekymrer Israel og USA

Det israelske forsvaret (IDF) og Hjemmefronten holdt i 2011 en større beredskapsøvelse hvor de simulerte fiendtlige kjemiske angrep. Både Israel og USA har spesialstyrker som er klar til å gå inn i Syria for å uskadeliggjøre landets kjemiske våpenarsenal dersom situasjonen krever det. (Foto: IDF)

Amerikansk etterretning utelukker ikke at Det israelske forsvaret (IDF) vil lansere en militær aksjon for å ødelegge Syrias lager av kjemiske våpen, dersom situasjonen i Syria kommer ut av kontroll og diktator Bashar Assad mister makten. Israel frykter at terrorgrupper som Hizballah og al Qaida skal få kontroll over dem, og USA frykter konsekvensene av dette så vel som et israelsk angrep på lagrene.

Store lager

Det er en allmenn oppfatning i militære kretser at Syria besitter et stort lager av kjemiske våpen, og at disse arsenalene er svært sårbare dersom den interne konflikten i landet utvikler seg. Militære eksperter i USA sier at det ville være farlig for Israel og andre land og ikke forberede seg på at dette kan skje. Men kjemiske våpen har en strategisk status og egner seg ikke til taktiske operasjoner, og de er derfor godt bevoktet.

Det amerikanske utenriksdepartementet sa i en rapport i 2010 at Syria trolig også har et offensivt biologisk våpenprogram, i tillegg til det kjemiske. I fjor viste de til at Syria hadde skaffet seg store mengder kjemikalier som brukes til våpenproduksjon fra land som Kina, Italia og andre i tillegg til det de allerede har.

USA også interessert

Ifølge aviser i USA har også amerikanske myndigheter spesialstyrker som er rede til å gå inn i Syria for å sikre eller eventuelt ødelegge disse lagrene dersom situasjonen krever det. En slik løsning er langt bedre enn om terrorgrupper skulle få tak i disse våpnene. Amerikansk etterretning har rimelig god oversikt over Syrias arsenal, men listen er ikke komplett.

Ifølge The Center for Strategic and International Studies hadde Syria for noen år tilbake anslagsvis mellom 500 og 1,000 tonn kjemiske agenter som brukes til våpenproduksjon. Blant disse er den farlige VX nervegassen, foruten Sarin nervegass så vel som Sennepsgass.

Avisen New York Times skriver at CIA arbeider i den sørlige delen av Tyrkia for å koordinere hjelp til opprørstyrkene i Syria.

Terrormål

Ledere i IDF sa ifølge avisen Yedioth Ahronoth at dersom Syria ga kjemiske våpen til Hizballah eller andre terrorgrupper så ville det bli nødvendig med et israelsk angrep. Avisen skrev i slutten av mai at Israel ikke klarte å hindre Syria i å overføre M-600 raketter til Hizballah, og disse våpnene kan nå true hele den sentrale delen av Israel.

Generalmajor Yair Golan for de israelske styrkene ved grensen til Libanon og Syria sa at Syria er et ”varehus for krigsmateriell som forer terroristgrupper i hele regionen.” Han la til at det også var kommet meldinger om at al Qaida terrorister arbeidet mot regimet i Syria og at det trolig bare er et tidsspørsmål før de aksjonerer mot Israel.

–Syrias militære har det største kjemiske våpenarsenalet i regionen og det kan nå hele Israel. Disse våpnene kan også komme i hendene på opprørere og terrorister, sa han.

Av Knut-Einar Norberg i USA