Dersom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kunne skru tiden tilbake er det meget sannsynlig at han ville unngått at landets militære skjøt ned et russisk jagerfly i Syria i november. Det russiske flyet hadde angivelig krysset inn over Tyrkia et par ganger og det var nok til at det ble skutt ned.
Det islamisten Erdogan neppe var klar over var konsekvensene av denne nedskytingen. NATO, som Tyrkia er medlem av, har ikke skutt ned noe russisk fly før, og slikt går ikke ustraffet hen. Ingen i USA eller NATO ønsker en konflikt med Russland over nedskytingen, og Erdogan vet at han og Tyrkia før eller senere vil måtte betale en pris for «standhaftigheten», noe Russlands president Vladimir Putin har lovet.
Russland reagerte umiddelbart med å innføre sanksjoner mot Tyrkia som får halvparten av sin naturgass og 10 prosent av sin olje fra Russland. Dette stanser nå opp og Tyrkia som ikke er rik på slike ressurser må nå gjøre som Israel gjorde før de ble en olje og gassnasjon; finne andre kilder for sitt forbruk.
Med dette i bakhodet er det derfor ikke så overraskende at president Erdogan nylig bega seg på frierfot til Israel. Erdogan har hatt et meget kjølig forhold til Israel etter at den israelske marinen bordet den tyrkiske båten Mavi Marmari i mai 2010 på vei til Gaza. Israel og Egypt har opprettholdt en marineblokade av Gaza siden 2007 og Mavi Marmari ble bordet da de forsøkte å ta seg inn. I alt 10 aktivister, de fleste tyrkere, ble drept under bordingen, og dette førte til et brudd mellom Tyrkia og Israel. I årene siden har Erdogan benyttet enhver anledning til å kritisere og true Israel, samtidig som han har hatt rimelig olje og gass fra Russland, noe som har styrket landets økonomi. For å spe på har Tyrkia angivelig vært en av storkundene til ISIS i Irak og Syria og skaffet seg store mengder olje til 12-15 dollar fatet de siste årene. Dette har igjen vært levebrødet for den islamske terrorgruppen ISIS.
Da jødene innledet hanukka søndag 13. desember 2015 åpnet Erdogans islamistiske AK-parti for at den jødiske høytiden skulle kunne feires offentlig. Erdogan fulgte opp dette dagen etterpå med en tale hvor han snakket varmt om Israel og hvordan hele regionen ville nyte godt av at Tyrkia og Israel var gode venner. Riktignok insisterte han på at Israel betaler erstatning for Mavi Marmari og at blokaden av Gaza oppheves. Det siste er det heller tvilsomt vil skje, men Israel har tidligere indikert at en erstatning kan bli aktuelt på gitte betingelser.
Nå som Russland og USA er i ferd med å sette en stopper for ISIS billige smuglerolje til nabolandene er det plutselig blitt viktig for Tyrkia å få tilgang på slike ressurser fra andre land. Kanskje tenker Erdogan på et gammelt forslag om å bygge en gassrørledning fra Israel til Europa via Tyrkia, slik at også de vil få gass. Tyrkia vet at Israel har langt større innflytelse i USA enn det de selv har, og det kan tjene Tyrkia å ha en venn i Jerusalem i fremtiden. Få innenfor NATO er begeistret over tanken på å måtte komme til Tyrkias forsvar dersom noe skulle skje.
Israel har det som Tyrkia trenger; olje, gass og innflytelse i USA.
Det er tvilsomt om islamisten Erdogan ville komme på frierferd av egen fri vilje. Trolig er det pragmatikken og ønsket om å sikre sin egen fremtid som har drevet ham til å tillate hanukka-feiring i Tyrkia og varme ord om jødestaten nå i desember.
Av Knut-Einar Norberg, i USA