Av Vidar Norberg
Den britiske general Edmund Allenby ba sine soldater om å gå på kne og be før han inntok Jerusalem. Ordrene fra London var ikke klare, og han visste ikke hva han skulle gjøre like før Jerusalem ble befridd etter 400 år med ottomansk muslimsk styre den 11. desember 1917.
Generalens slektninger lord J. H. Allenby og hans mor lady Sara Allenby fra England deltok på hundreårsmarkeringen nær Jaffaporten i Jerusalem. Det var der Edmund Henry Hynman Allenby steg av sin hest og gikk inn i Jerusalem som en pilegrim.
–Han var en kristen mann. Han trodde på bønn, forteller familien.
Storbritannias statsminister David Lloyd George ønsket Jerusalem til jul for å styrke den britiske moralen i første verdenskrig. General Allenby ble satt på saken og leverte. Kirkeklokkene ringte for første gang på tre år i Westminster Abbey. Det var også klokkeklang i Europa. Kristne var opprømt over at 800 års muslimsk okkupasjon var over.
Britene var redd for å ødelegge de hellige steder med kanoner og bombefly. Tyrkerne flyktet. Hvite flagg ble heist. Nøkkelen til byen overlevert av borgermester Effendi Hussein el-Husseini. Ikke et skudd ble løst da tyrkernes tid var over og britene tok over styret. Dette banet vei for staten Israel med Jerusalem som sin hovedstad.
Jerusalem feiret frigjøringen på hundreårsdagen med en historisk gjenopptakelse. Skuespillere marsjerte inn i gamle uniformer. Borgermester Nir Barkat leste opp statsminister Benjamin Netanyahus tale, og Allenbys slektning, lord J.H. Allenby, leste den samme proklamasjonen som generalen gjorde for hundre år siden nær Davids tårn.
På en pressekonferanse på Davids tårns museum i Jerusalem spurte KARMEL ISRAEL-NYTT om det er riktig at Allenby ikke helt visste hva han skulle gjøre og da London ikke ga ham noen ordre sa Allenby at soldatene skulle gå på kne og be.
–Er det sant?
–Ja, etter det vi har hørt, så er dette sant, sa visegreve Henry J. H. Allenby av Megiddo og Felixstowe.
–Jeg vet at da Allenby dro ut hadde de ikke gitt klare definerte ordrer. Han ble sendt til å gjøre jobben, uten at de hadde skrevet dem ned, og de tenkte fortsatt på saken da han var på vei opp, sier lorden og bekrefter historien.
Det gjør også hans mor, lady Sara Allenby.
–Hvordan vet dere at general Allenby ba soldatene be?
–Det går frem av de mange, mange, mange bøker om Allenby. Det er slik jeg har lært det av min mann, men jeg var ikke født på den tiden. Man leser historie og lærer av historien, sier lady Allenby.
–Når det er en mengde folk som sier dette, så blir det mer interessant, sier lord Allenby.
–Vet dere hvor bønnen fant sted?
–Jeg tror det var utenfor Jerusalem, for det var like før de gikk inn, men dette må du spørre militærhistorikerne om, sier lady Allenby.
En bibel
–Er det sant at general Allenby hadde Bibelen med seg og leste den?
–Ja, jeg tror det er sant, men jeg har ikke funnet noen referanse til det. Det er en historie jeg har hørt, men spør meg ikke hvor, sier lady Allenby.
–Jeg har ikke ha hørt om det, men min mor har studert general Allenby mye lenger enn jeg, sa sønnen lord Allenby.
–Har dere Bibelen?
–Nei, dessverre, sier lady Allenby.
Hun og sønnen forteller at en mengde av Allenbys saker har forsvunnet i tidenes løp. På David tårns museum er imidlertid en liten Tora-rull som han fikk overrakt da han kom til Jerusalem.
Religiøs mann
–Så Allenby var en religiøs mann?
–Ja, sier lady Allenby.
–Han var en mann som gikk i kirken. Han trodde på sin familie. Han trodde på bønn. Hans motto var tro og arbeid. Han var dedikert til dette og en militærmann helt igjennom, sier lord Allenby.
Han påpeker at det i dag i Vesten er litt annerledes, for nå trenger man ikke gå i kirken for å være med Gud, men har det inni seg.
–Den gang ville de be til Gud enten det var et slag i felten eller når noen døde. På den tid var religion mer respektert enn nå, sier lord Allenby.
–Det er blitt sagt at Storbritannias statsminister David Lloyd George og utenriksminister Arthur James Balfour var kristne sionister. Tror dere at general Allenby hadde det samme kristne syn?
–Det ville vært i det formatet, antyder lord Allenby forsiktig og hans mor er enig.
–Men han var en kristen?
–Han var en kristen, helt klart ja. Og hans far var en sterk kristen og trodde i den retningen, sier lady Allenby.
Et oppdrag
–Tror dere general Allenby hadde inntrykk av den enorme historiske betydningen av frigjøringen av Jerusalem?
–Han visste at han hadde en jobb som måtte gjøres. Han var en rettferdig og stø mann. Han utførte arbeidet, sier lady Allenby.
–Om du ser på historien til denne byen, så er det en enorm sak. Det er alltid en følelse av hensikt her. Men til slutt var general Allenby en militær mann som handlet ut fra et militært synspunkt.