Det jødiske nyttåret starter med anger og bot

rosh-hashana-kort

Rosh hashana kort

Jerusalem: Den jødiske nyttårsmarkeringen er ulik alle andre. Da blåses det i shofaren (bukkehornet) for å kalle mennesket til anger og bot. Dette er basunklangens høytid.

Rosh hashana starter i år onsdag kveld den 28. september 2011 og er begynnelsen på år 5772. Det er tre helligdager på rad, ettersom høytiden etterfølges av sabbaten.

Arbeidsplasser og underholdning er stengt. Selv enkelte nyhetssendinger stiler av når det sivile året tar til. Det religiøse nyttåret begynner ved påsketider.

Rosh hashana (årets hode) er ifølge jødisk tradisjon en tid hvor Gud ser etter hva som står i livets bok, om ditt navn er oppskrevet der. Det gjør høytiden alvorsfylt.

Innstiftelsesordene for rosh hashana står skrevet i 3. Mos. 23, 23-25:

«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si. I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer for Herren».

«I den sjuende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. Den dagen skal basunen lyde hos dere». (4. Mos. 29, 1)

Shofar

Shofaren (bukkehorn) varsler alvor og høytid. Den ble brukt når det var krig, ved innsettelse av konger og for å markere at sabbaten begynner. Shofaren har en meget sterk lyd som trenger rett inn i hjerte. Man sier at den når helt til Gud i himmelen. Og det er viktig når man påkaller Herrens navn for å gjøre opp sin synd.

At jødefolket bruker shofaren har sitt opprinnelige utspring i at Guds satte Abraham på prøve. Herren ba Abraham gå til Moria- berg for å ofre sin sønn. Abraham var lydig, tok sønnen, kniven, ilden og gikk av sted med to tjenere og et esel. Isak spurte hvor er offerdyret, men Abraham svarte at Herren vil selv se seg ut et offerlam. Da Isak lå på offeralteret og Abraham løftet kniven, ropte Herrens engel og sa at Isak skulle spares, for nå visste Herren at Abraham fryktet Gud. Like bak satt en vær fast i buskene med hornene. Den ble ofret. Siden det er snakk om en vær, bruker man shofar av bukkehorn (1. Mos. 22, 13).

En shofar kokes i varmt vann og bøyes til. Det at den er bøyd, viser ydmykhet overfor Gud. Det er ikke minst viktig når shofaren på rosh hashana kaller til anger og bot for synder.

På rosh hashana blåses det hundre ganger i shofaren, korte støt og lange støt. En shofarblåser må være trenet og dessuten en from mann. Synagogens rabbiner leser stille hvilke støt som skal blåses mens forsamlingen lytter i stillhet på kallesignalet til anger og bot.

Shofarblåsningen avsluttes med et veldig langt støt.

rosh-hashana-frimerker

Frelse

En spesiell skikk i forbindelse med det jødiske nyttåret er «taslich» (å avlegge). Denne skikk har sitt utspring fra Mika 7, 19:

«Han skal igjen forbarme seg over oss, Han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp».

Som et symbol på at Herren tilgir synd, går ortodokse jøder til sjøen, vann eller elv. De vrenger sine lommer og lar lommerusket falle ut i havet. Noen kaster syret brød på vannet, fordi surdeig er et bilde på synd. Andre kaster stein som synker ned i glemselens hav. Herren ser dem ikke mer, de er tilgitt.

På botssabbaten mellom rosh hashana og yom kippur, den 1. oktober i år, leser jødene fra Hosea 14, 2-10:

«Vend om, Israel, til Herren din Gud! For du er falt ved din misgjerning. Kom med ord og vend om til Herren! Si til Ham: Forlat all misgjerning og ta imot det gode vi kan yte – så skal vi gi deg våre leppers offergaver…».

Honning

Det jødiske nyttåret er også en gledesfest. Familien samles rundt et festbord som er dekket så godt familien formår. Svært mange spiser fisk på rosh hashana. Helst skal man spise et fiskehode, ikke halen. Det er et ønske om at jødefolket må føre, ikke være etterfølgere.

rosh-hashana-honning

5. Mosebok 28, 13 forteller:

«Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde.»

Istedenfor salt på brødet, smøres det under denne høytiden inn med litt honning.

I mange hjem, på gater, i butikker og der mennesker vil stelle til fest, skjæres et eple opp i båter. Eplebiten dyppes så ned i honningen med ønske om at neste år må bli søtt og godt. Man hilser samtidig hverandre med «shana tova» (godt nyttår).

Enkelte sier at eplet er et bilde på Guds øyenstein, mens honningen er selve velsignelsen som det jødiske folk dyppes ned i.

Det er biene som produserer honning. De er urene innsekter, men honningen er ren. Dette viser at Gud kan bruke alt for å skape noe rent.

 

Av Vidar Norberg i Jerusalem

Israel-venn leder i Amerikansk presidentvalgkamp

michele-bachmann-1

Washington DC (Karmel): Den amerikanske presidentvalgkampen er allerede i gang og det mangler ikke på politiske utfordrere til den sittende presidenten Barack Hussein Obama. En av de fremste kandidatene er norsk-amerikaneren og Israel-vennen Michele Bachmann.

Den 55 år gamle Bachman har klart det milliardæren Mitt Romney og andre med langt mer kjente navn ikke har klart, nemlig å vekke entusiasme blant amerikanske velgere. Kanskje er det fordi hun kommer fra middelklassen og kan bedre relatere til hverdagen. Men en ting er sikkert, norsk-amerikaneren er blitt en ruvende kandidat alle nå tar på alvor.

Israel

Bachmann skiller seg merkverdig ut fra de fleste andre republikanske kandidatene og demokratenes eneste kandidat, president Obama. Hun snakker et tydelig språk uten diplomatiske teser som mange andre kandidater bruker når de forsøker å vri seg unna kontroversielle spørsmål, enten det gjelder sosiale saker som ekteskapet og abort, eller internasjonal politikk, som Israel og Midt-Østen. For mange unge amerikanere er Bachmann blitt en rollemodell. Ikke bare fordi hun er kvinne, men fordi hun våger å stå for det hun er personlig overbevist om.

Dette gjelder spesielt forholdet til staten Israel. På spørsmål om hvilke politikere, og da gjerne fra opposisjonen (demokratene) hun beundrer mest, svarer hun lynkjapt ”Harry Trumann”.

–Det tok Trumann 11 minutter fra staten Israel ble opprettet til han anerkjente den. Og dette har betydd allverden for stabiliteten i Midt-Østen, sier Bachmann.

Sommeren 1974 tilbragte hun på en kibbutz i Beer Sheva for å lære mer om Israel og jødene. Senere har hun besøkt jødestaten flere ganger.

–Det er en ære for meg å være i en posisjon hvor jeg kan hjelpe Israel. Jeg har en stor kjærlighet for Israel og beundrer det israelske folket. Jeg er selv kristen, men min kristne arv er jødisk, fordi det er grunnlaget for min kristne tro, sier norsk-amerikaneren Bachmann.

Norge

Når Michele Bachmann holder valgkampmøte forteller hun ofte om sin bakgrunn.

–Jeg ble født inn i en familie av norske lutherske demokrater i byen Waterloo i delstaten Iowa.

Pikenavnet hennes var Amble, og anene går tilbake til Sogndal i 1850, ikke så langt unna bygda Fjærland, hvor USAs tidligere visepresident Walter Mondale i president Jimmy Carters administrasjon (1977-1981) hadde sine røtter fra.

Bachmann og Modale er så langt fra de eneste norsk-amerikanerne som har siktet seg inn mot Det hvite hus, eller på annen måte nådd opp til toppen i amerikansk politikk. Visepresident Hubert Humphrey som tjenestegjorde under Lyndon B. Johnsons administrasjon i 1965-1969, hadde norsk mor. Hun het Ragnhild Kristine Sannes og kom fra Vest-Agder.

Vendepunkt

Bachmann ble valgt inn i Representantenes hus fra Minnesota i 2007. Hun er kjent som en av de mest konservative republikanerne og har drevet et korstog mot demokratene og president Obamas enorme økning i det offentlige byråkratiet og i pengeforbruket som er i ferd med å ruinere Amerika. Obama-administrasjonen har snart doblet den amerikanske gjelda fra 8.500 milliarder dollar til 15.000. Mens det tok USA 200 år å opparbeide de første 8.500 milliarder dollarne i statsgjeld, tok det demokratene og Obama-administrasjonen knapt fire år og doble den igjen til dagens nivå.

Michele Bachmann har ikke alltid vært republikaner. I likhet med så mange andre i amerikansk politikk og samfunnsliv, startet hun som demokrat. Hun jobbet aktivt for Jimmy Carters presidentvalgkamp i 1976. Men etter et par år under Carters styre, hvor inflasjonen gikk rett til værs sammen med arbeidsledigheten, og husbanklån hadde en rente på 22 prosent, foruten at USAs utenrikspolitikk var på retrett, skiftet hun og ble republikaner. Hun var overbevist om at Carters linje var ødeleggende for USA. To år senere giftet hun seg med Marchus Bachmann som også hadde jobbet for Carters valgkamp. Marcus er psykolog og driver en kristen psykologisk terapitjeneste. Sammen har de fem barn foruten at de har hatt 23 fosterbarn. Samtlige fosterbarn som ble tatt inn i hjemmet deres var gravide tenåringsjenter. Inntil nylig var de medlemmer av en luthers kirke i Minnesota, men gikk i sommer over til en mer uavhengig baptistkirke som ligger nærmere hjemme deres i Stillwater, Minnesota.

michele-bachmann-2

Kristen

Hun legger ikke skjul på sin kristne tro heller. Bachmann forteller gjerne om hvordan hun ble frelst som 16-åring og at hennes liv ble radikalt endret da hun på et møte gikk ned på kne og tok i mot Jesus og bekjente sine sunder. Bachmann forteller videre om hvordan hun følte at Gud kalte henne til å stille opp som kandidat til presidentvalget.

Bachmann er en sterk forsvarer av det tradisjonelle ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Hun er også mot fri abort. Dette sammen med sin støtte til Israel og kampen for å begrense statens innflytelse på folks hverdagsliv, gjør at hun er blitt svært populær blant kosnervative kristne, så vel som de med konservativ filosofi når det gjelder syn på staten og formynderiet.

–Michele har uten frykt tatt et standpunkt for det ufødte liv og for det tradisjonelle ekteskapet, samtidig som hun arbeider for en nøysom lovgivning, sa pastor Brad Cranston, foran det uformelle valget i Iowa nylig, bedre kjent som Iowa Straw Poll.

–Når det gjelder utenrikspolitikk ahr hun markert seg som en venn av Israel og for et sterkt nasjonalt forsvar. Hun er først og fremst fokusert på å beskytte USAs vitale interesser, la Cranston til. Cranston var en av 100 kristenledere i Iowa som signerte et støtteopprop foran Iowa Straw Poll, hvor Bachmann kom inn på førsteplass.

Følger etter

Den uredde Bachmann har fått mange nye tilhengere siden hun lanserte sitt kandidatur i juni. Bladet Newsweek siterte nylig mange demokrater i Iowa som stemte for president Obama i 2008 og som har vært demokrater hele livet. Men nå har de fått nok og støtter Bachmann.

David Denkel er en av dem, og han sa at han er ”luta lei av å betale for alle andre” i samfunnet og at han derfor støtter Bachmann. Pensjonisten Donna Fotus sa at hun var lei av politikere som forteller henne hvordan hun skal leve.

–Det er noe med Bachmann som sier at jeg bør følge henne, sa Fotus.

Av Knut-Einar Norberg, (tekst og foto) Washington DC.

Denne saken stod på trykk i Karmel Israel Nytt i august 2011.