Delte meninger om Obamas besøk

Den amerikanske presidenten Barack Hussein Obamas besøk til Midt-Østen i mars 2013 blir nå veid og analysert i alle leire. Basert på det ulike aviser skriver, ser det ut til at Israel kom seg best ut av besøket, og palestina-araberne dårligst. For den amerikanske presidenten, som i sin første termin med rette ble beskyldt for å behandle Israel og statsminister Binyamin Netanyahu verre enn mange av USAs fiender, unnlot i hvert fall offentlig å komme med krav overfor Israel, samtidig som han roste landets flere tusen år lange historie i dette landet. Samtidig lovet han heller ikke palestina-araberne noe konkret, annet enn å gjenta at USA støtter en to-statsløsning.

President Obamas tale til universitetsstudenter i Israel (studenter fra et universitet i områdene PLO krever var utestengt fra talen) var spekket med appell til unge israelere om at de må forsøke å se hverdagen ut fra palestina-arabernes ståsted. Og her bommet presidenten svært mye på fakta. For under sitt besøk til PLO-myndigheten i Ramallah, hvor han ramset opp all «uretten» som er begått mot palestina-araberne, så klarte han ikke å differensiere mellom restriksjonene som hviler over dem som arabere, og årsaken til det. Det er nemlig meget gode grunner for at Israel har et sikkerhetsgjerde mellom seg og Gaza, og andre PLO-kontrollerte områder: det er for å holde terrorister unna israelske byer og bygder.

Mangelen på frihet hos palestina-araberne kommer i første rekke av deres eget ønske om å utslette dagens Israel, og et jødehat som barna indoktrineres med fra de knapt kan gå. Viktig var det imidlertid at Obama understreket overfor PLO-leder Mahmoud Abbas at de ikke kan forvente en israelsk byggestans i bosetningene før de vender tilbake til forhandlingene. Men her vet nok Obama like godt som Abbas, at dersom det skulle føre til en fredsavtale basert på 1967-grensene, så vil jødene bli nødt til å forlate bosetningene for å i det hele tatt overleve.

Hensikten med Obamas reise til Midt-Østen må derfor være en annen ettersom hans retoriske gaver ser ut til å være i ferd med å være brukt opp.

Det har vært spekulert i at president Obama var nødt til å bygge opp igjen forholdet til Israel og jødene for å sikre seg jødisk støtte på hjemmebane. Besøket hadde sikkert enda mer å gjøre med den stadig mer usikre situasjonen i Syria og Irans atomambisjoner. Det er i USAs interesse å hindre at kjemiske våpen kommer i hendene på terrorister i Syria, og dette angår hele regionen. Det er så absolutt i USAs interesse å hindre at Iran blir en atommakt, og mange spekulerer i – basert på statsminister Netanyahus uttalelser tidligere – om at Israel kan komme til å gå til aksjon mot Iran alene i løpet av dette året. Og dette mener USA kan føre til en bred regional krig hvor USA vil bli dratt inn mot sin vilje. Obama mener at Iran er minst ett år unna atomkapasitet, og de to lederne diskuterte dette uten at noen vet hvor langt fra hverandre de to partene står.

Det er imidlertid en generell oppfatning blant araberne i og utenfor Israel, at Obama skuffet stort med sitt besøk, noe arabiske aviser ikke har lagt skjul på.

Av Knut-Einar Norberg I USA

En sjarmoffensiv av de sjeldne

USAs president Barack Hussein Obama og Israels statsminister Binyamin Netanyahu fremstod som bestevenner og partnere i en ustabil og usikker region på pressekonferansen i Jerusalem 20. mars 2013. Glemt var fire år med uenighet, irettesettelser og beskyldninger mot hverandre. Dette var en sjarmoffensiv av de sjeldne, lyder det fra flere observatører i USA og Israel. Og de to statslederne har tilsynelatende begynt et nytt kapittel etter å ha vunnet hver sin nye termin det siste halvåret.

De to statslederne var på fornavn med hverandre, de var enige i nesten alt. Stans i nybyggingen, deling av Jerusalem, bosetninger og Palestina, – tidligere kilde til stor uenighet mellom Israel og Obama-administrasjonen, glimret med sitt fravær. Obama hadde til og med lært seg hebraisk for anledningen: «Tov lihiyot shuv ba’aretz» som betyr «det er godt å være tilbake i Israel» sa han da han landet i Tel Aviv.

I sin Kairo-tale i 2009 antydet han at Israels rett til å eksistere hadde sitt grunnlag i Holocaust. På dette besøket understreket han at det jødiske folket bodde i Israel for over 3,000 år siden, tok seg av landet og ba til Gud «her». –Etter århundrer i eksil og under forfølgelse som savner sidestykke i menneskets historie, ble Israel grunnlagt og født på nytt, og dette er en forløsning som det ikke finnes maken til i historien, sa Obama.

Slike ord varmet godt, selv hos de meste konservative sionistiske israelerne. Lederen for partiet Jewish Home, økonomiminister Naftali Bennett sa at talen til Obama var «en viktig tale som erkjenner de dype historiske røttene mellom Israels folk og landet Israel».

Det er ikke kjent hva de to snakket om privat, eller hva de eventuelt løste av problemer. Flere amerikanske observatører påpekte at Obama trenger å bygge opp igjen den jødiske støtten i USA, og ved å lansere en sjarmoffensiv i Israel, kan han klare å bygge opp igjen det han har mistet. Kilder i Det hvite hus sa at presidenten aktet å lytte til israelske ledere under sitt besøk. Så langt ser det ut til at han har gjort dette. Så gjenstår det å se hva som kommer ut av møtet mellom Obama og PLO-leder Mahmoud Abbas i Ramallah, senere i dag.

Av Knut-Einar Norberg, i USA