Skepsis til forsoningsavtale
Selv om Fatah som utgjør PLO-myndigheten i dag og Hamas har inngått en forsoningsavtale denne uken hersker det skepsis til hvorvidt avtalen vil bli implementert. Siden 2007 har de to gruppene inngått flere slike avtaler, men de fleste har endt opp med havari og våpenbruk mot hverandre. I et interimstyre skal PLO-leder Mahmoud Abbas ta over for Salam Fayyad som i dag er PLO-myndighetens ”statsminister.” Israel har gjort det klart at de vil trekke tilbake en økonomisk pakke som ble lovet under samtaler mellom dem og PLO-myndigheten i forrige måned, og som ble gitt for å få dem til forhandlingsbordet.

Generalstreik fortsetter
Forhandlinger mellom finansdepartementet og fagforeningen Histadrut torsdag førte ikke frem, og generalstreiken fortsetter til neste runde som tar til søndag. Streiken har rammet offentlig sektor og transport, banker og offentlige kontorer er stengt.

Skattefradrag for gaver til bosetninger
En komité i Knesset skal søndag debattere et forslag som vil gi skattefradrag for gaver som blir gitt til sionistiske bosetninger. Lovforslaget er fremmet av Likud, og det er uklart om det gjelder bosetninger over hele Israel eller bare innenfor 1967-grensen. Også organisasjoner som fremmer sionisme skal kunne nyte godt av ordningen. I Norge har regjeringen fjernet skattefradrag til Karmel Instituttet fordi pengene ble gitt til slike bosetninger i Israel.

Radikale vant stor seier i Egypt
De mest radikale islamske partiene vant en ny seierrunde i parlamentsvalget i Egypt på lørdag. Det muslimske broderskaps ”Freedom and Justice Party” fikk 47 prosent av stemmene, mens Al Nour som er enda mer radikalt og hører til Salafistene, fikk 25 prosent.

Strid om Migrons fremtid
Det er brutt ut full strid om fremtiden til bosetningen Migron i Samaria, hvor det bor rundt 50 familier. Den 11 år gamle bosetningen er forlangt revet av Høyesterett fordi den ikke er bygd på offentlig land tilhørende staten, til tross for at verken palestina-araberne eller Peace Now har bevist at landet tilhører andre. Statsminister Binyamin Netanyahu har foreslått et kompromiss hvor bosetningen flyttes et område eid av staten like ved dagens beliggenhet, men dette har både settlerne, høyre, – og venstresiden forkastet. Netanyahu har avvist et forslag fra Knesset om å vedta en ”legalisering” av dagens Migron.

Bombet to terrorceller i Gaza
Israelske fly bombet en terrorcelle i Gaza på sabbaten etter at terrorister skjøt granater mot den vestlige delen av Negev samtidig som de forsøkte å plante veibomber langs sikkerhetsgjerdet. Ifølge det israelske forsvaret traff flyene målet. Terrorgruppen Hamas som kontrollerer Gaza hevdet at ”terroristene” i realiteten var sivile som var ute på fuglejakt og satte opp snarer.

Rakett fra Libanon landet ved grensen
En rakett som ble skutt fra den sørlige delen av Libanon mot Israel landet i en liten libanesisk landsby på grensen til Israel. Raketten som landet i Houla, skadet en person. Raketten ble skutt to kilometer fra grensen mot Israel. En gruppe med tilknytning til Al Qaida hevdet å stå bak rakettangrepet.

Oppgraderer F-16 fly
Av frykt for at leveransene av det avanserte amerikanske F-35 flyet skal bli utsatt har Det israelske flyvåpenet besluttet å oppgradere eldre F-16 jagerfly. De eldste flyene vil bli oppgradert med nytt navigasjonsutstyr foruten operasjonssystem som vil gjøre det lettere for pilotene å orientere seg i en krigssituasjon. Det israelske forsvaret (IDF) har undertegnet en kontrakt på 2.7 milliarder dollar om leveranser av 20 F-35 fly fra USA, og de første skal etter planen leveres i 2017.

Grønt lys for Gush Etzion
IDF har godkjent planene for en utvidelse av bosetningen Gush Etzion med 40 nye hus. Forsvarsminister Ehud Barak har personlig godkjent planene som inkluderer et nytt boligstrøk og en gård utenfor Gush Etzion og nær Efrat. Når utvidelsen er ferdig vil Gush Etzion strekke seg til kanten av Bethlehem i sør.

Markering av FN-anerkjennelse
Tirsdag 29. november var det nøyaktig 64 år siden at FN anerkjente Israel. Etter den dramatiske voteringen i FN fikk England, som hadde kontrollert området siden 1917 etter det Ottomanske imperiet, ett år på seg til å forlate Israel. Dagen ble selvsagt markert i Jerusalem og Israel, og The World Zionist Organization hadde en gjenskaping av FN-vedtaket. PLO-myndigheten valgte nylig å føye datoen inn på sin liste over ”katastrofer” som har rammet dem. På denne listen er også 15. mai som er den dagen da Israel erklærte selvstendighet.

Vil ha dødsstraff for terrorister
En ny lobbyggruppe er etablert i Knesset som har til hensikt å arbeide for at det innføres dødsstraff for terrorister som har begått drap. Lobbygruppen ble formelt dannet på mandag, samme dag som den andre terroristen som var med på Fogel-massakren ble funnet skyldig. Ayoub Kara i Likud som leder gruppen sa at det vil fremme lovforslaget i militære så vel som sivile domstoler.

Muslimsk Broderskap i Jordan
Jordan har det siste tiåret tatt i mot store mengder arabiske flyktninger fra Irak, Syria og PLO-områdene, noe som har ført til at Muslimsk Broderskap har styrket sin rolle og nå truer kongedømmets stabilitet. Oded Eran ved Institute for National Security Studies sier at Jordan har problemer ved tre av sine grenser foruten internt i landet, og at dette kan få langtrekkende komplikasjoner for hele regionen. Jordan tok i mot en halv million flyktninger fra Irak i 2003.

IAEA rapport er alarmerende
Amerikanske myndigheter sier at rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om Irans atomvåpenprogram er alarmerende. Administrasjonen sa at de vil presse på for videre økonomiske sanksjoner mot Iran, men opposisjonen i USA sier at dette er en ”tannløs” reaksjon og at ingen harde midler mot Iran ser ut til å bli satt i verk. Mark Toner i utenriksdepartementet sa at de vurderer flere andre måter å legge press på Iran i denne saken.

Utsetter riving av bosetning
Israelske settlere vant en seier over myndighetene etter at sistnevnte onsdag besluttet å utsette rivingen av bosetningen Givat Assaf i et halvt år. Bosetningen er ulovlig oppsatt, og nå forhandler settlerne med myndighetene om behovet for utsettelsen. Høyesterett har behandlet saken siden 2007 og rivingen har vært prioritert siden, men har aldri ført frem. Nå er den utsatt igjen i seks måneder og regjeringen håper å finne en kreativ løsning på saken.

Brannslukking etter personlige ytringer
Både president Barack Hussein Obama og hans franske kollega Nicolas Sarkozy er i gang med en iherdig brannslukking etter at det denne uken ble kjent at de under G20 møtet i Cannes i Frankrike i forrige uke, utvekslet sterke lite flatterende meninger om statsminister Binyamin Netanyahu. For åpen mikrofon kalte de ham løgner og vanskelig, før de innså at den ”private samtalen” ble kringkastet til medlemmene på møtet. Sarkozy sa i går at Israel ikke har en bedre venn enn Frankrike, og at de vil presse på for sanksjoner mot Iran og stå sammen med Israel. En talsmann for Obama understreket at den sittende presidenten har tatt Israels sikkerhetsbehov langt mer alvorlig enn noen før ham, og Obamas handlinger i favør av Israel sier mer en hans ord.

Jøder på Island markerte Rosh Hahana
For første gang siden slutten på Den andre verdenskrig markerte jøder på Island Rosh Hahana i år. Det ble holdt Ros Hashana møte for jødene i Reykjavik som ble ledet av en 23 år gammel rabbi. Det bor rundt 40 jøder på Island, som har 315,000 innbyggere og 120,000 av dem bor i Reykjavik. Jødene har ingen synagoge og jødedommen er ikke en gang anerkjent av staten.

Knessetmedlemmer vil stanse riving
En voksende gruppe Knesset-medlemmer arbeider nå for å stanse ytterligere rivinger av bosetninger i Judea og Samaria. De fleste er medlemmer og ministrere fra Likud som sier at de vil se hvordan Høyesterett avsier dom i flere saker som omhandler bosetninger i løpet av de neste seks månedene. Limor Livnat sier at det er viktig å finne alternativer til å rive hus. Hun la til at det er snakk om 160 hus med 1000 mennesker i, og mange av disse ble bygd med myndighetenes godkjennelse for 10+15 år siden. Flere av landområdene husene ligger på skal angivelig være palestina-arabisk, men Livnat sier at det i mange tilfeller ikke lar seg dokumentere.

Budsjettkutt kan skade beredskap
Det israelske forsvaret (IDF) advarer om at et budsjettkutt til forsvaret på tre milliarder shekel kan føre til at utviklingen av rakettforsvarssystem kan stanse opp, og at et større antall fly blir satt på bakken. Dette kan svekke beredskapen betraktelig, sier kilder i IDF. Det er i forbindelse med en ny sosialøkonomisk reform at den såkalte Trajtenberg-komiteen har lagt frem et forsvarskutt på tre milliarder shekel.

Alonei Shilo, Israel September 2011: Karmel-Instituttet rykket frem i Samaria med 250.000 sekler til brakker og infrastruktur for jødiske nybyggere mens hele verden ventet på at FN skulle opprette en PLO-stat i det samme området.

Det var knapt blitt morgen i New York, onsdag. Men Midt-Østens kraftige sol stekte fra høy himmel over Samaria. Den stakk nok ubeskyttede nordboere, som FN-forhandlingene stakk politikerne som kjempet om PLO-stat i FNs hovedkvarter i New York.

Før Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte USAs president Barack Hussein Obama, var Karmel-Instituttets formann John Skåland på plass i den såkalte «ulovlige» bosetningen Alonei Shilo på Samarias fjell. Den vokser nå raskere enn noen annen brakkeby i hele Israel, takket være støtte fra Norge.

–Dette er en populær bosetning blant unge mennesker. Vi har ikke et eneste rom å leie ut, sa administrativ leder Avia Nevo i Alonei Shilo til Karmel.

–Vi vil ikke vende oss mot New York, men vi vender øynene oppover og lytter til Gud, sa John Skåland under en seremoni for enda en gave fra Norge og Danmark på til sammen 600.000 kroner. Gaven på 200.000 danske kroner fra Gilbert Stage Pedersen ble sendt ned tidligere i år.

Skåland leste landløftene til Abraham under seremonien.

«Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes… Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham». (1. Mos. 12, 3, 7)

Skåland slo fast at det ikke er han eller det norske folk som har fått landet, heller ikke araberne som bor rundt omkring, men det jødiske folk.

–Jeg tror det er én der oppe som har bestemt at dere skal ha landet. Derfor vil vi være med å støtte det jødiske folk.

Skåland sa også at han følte skam når han ser hva de norske myndighetene har gjort mot Israel, men understreket at det er mange nordmenn som tenker annerledes enn myndighetene. Uttalelsen hadde nok adresse til både Oslo-avtalens aktører og utenriksminister Jonas Gahr Støres støtte til en ny PLO-stat.

Nærmest som et bilde den diplomatiske tautrekkingen i FNs generalforsamling leste Rune Sindland fra Storekvina fra Salmenes bok.

«Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud! For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet. Med svik legger de hemmelig planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt… Min Gud gjør dem som en støvvirvel, som agner for vinden!». (Salme 83, 2-6, 14)

Fra Utenriksdepartementet i Oslo til plenum i FN blir nye jødiske bosetninger i Judea og Samaria ofte beskrevet som et hinder for fred, fordi slike jødiskbebodde områder vanskelig kan bli en del av en palestina-arabisk stat. Men for nybyggerne i Alonei Shilo er ikke støtten fra Karmel noe hinder for fred.

–Jeg blir rørt hver gang de norske vennene kommer. Det er spesielt å se et folk, som ikke er en del av det israelske folk, si at dette er jødefolkets land. I disse vanskelige dager er det vidunderlig å treffe gode mennesker. Det sies at Gud hjelper de gode til å gjøre godt, og de onde får hjelp til å gjøre ondt. Karmel er de gode. Jeg håper at dere vil fortsette å bygge her, sa rabbiner Shay Green, som leder Shilat-Akademiet som har 130 jenter som studerer Bibelen, jødiske skrifter, tro og kultur.

«Scenen» hvor John Skåland overrakte sjekken på 250.000 sekler, var som tatt rett ut fra Bibelen. Mellom to brakker fra Sindland-familien i Norge er det ryddet plass i fjellet for et lite amfi med steintrapper til å sitte på. Bakgrunnen var storslagen. Det var utsikt rett over Kana-dalen, skillet mellom Efra’ims og Manasses stammer. Det er dette landet verden kaller for den «okkuperte Vestbredden», men i Salme 108, 9 sier Herren noe helt annet:

«Meg tilhører Gilead, og meg tilhører Manasse, Efra’im er vern for mitt hode, og Juda er min herskerstav».

Det var nettopp her, ikke så langt fra Sikem, at Skåland overrakte sjekken, mens politikere, diplomater, byråkrater og terrorister bølget mellom New Yorks gater og i FNs korridorer.

«Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil fryde meg, jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkots dal». (Salme 108, 8.)

Områdene som Herren lover å skifte ut for det jødiske folk, ligger ikke så veldig langt fra Alonei Shilo.

Da seremonien var over, gikk menn og kvinner gjennom et lite brakketun med grønt gress. Der plantet de nye trær før de trådte ut i torner og tistler i ulendt lende, en ubebygget villmark som stadig får brakkebyen nærmere innpå seg. Motti Isaak viste vei til et sement-spann og ukuttede steiner fra bakken. De la lag steiner rundt en påle og støypte dem sammen, mens politikerne i New York forsøkte å støype sammen en PLO-stat i nettopp dette området. Her skal det bygges fire nye permanente hus.

–Dette er grunnsteinen for en ny bydel i Alonei Shilo. Det er vårt håp og vår bønn til Gud at vi må få fortsette å bygge, hus på hus, sa Motti Isaak og fortalte om planer og drømmer for nye hus.

Uten Karmel ville det ikke vært et så stort Alonei Shilo med 35 familier og 130 studerende jenter. Fra Norge har nybyggerne fått 23 brakker og tre lesesaler. Det er bygget fem permanente hus med hjelp fra Canada. Fire til er under planlegging. Alonei Shilo er blitt et flaggskip i Judea og Samaria. Det har stor betydning når hele verden er vendt mot Israel.

Mor Drezrin fra Ramat Gan kom til Shilat-Akademiet i Alonei Shilo på et månedskurs før det jødiske nyttåret rosh hashana. Hun svingte også murskjeen under grunnsteinnedleggelsen for den nye bydelen.

–Jeg bor i sentrum av Israel uten mye natur. I Alonei Shilo er det mye flott natur. Her er det også mye bibel. Vi vil takke for at dere er med på å bygge hus her, sier den unge kvinnen til nordmennene.

–Hva mener du om det som skjer i New York, akkurat nå?

–Jeg har vært to uker i Alonei Shilo og har ikke hørt på nyhetene, så det vet jeg faktisk ikke så mye om, sier Drezrin.

Men nybyggertalsmann Motti Isaak har en klar mening om FNs generalforsamling i New York som ønsker å skape en PLO-stat over Alonei Shilo og de andre 220 bosetningene i Judea og Samaria med nesten 350.000 innbyggere.

–Det gjør oss bare ivrigere. Vi må arbeide enda hardere, sier han og kritiserer den israelske regjeringen som han mener bukker for meget overfor verdens nasjoner som vil ha byggestans og en PLO-stat i området.

Ferden går lenger inn i det ulendte lendet oppe på Samarias fjell, så snart grunnsteinen for nye hus er lagt ned. Det er et vilt ustriglet steinland. Torner og tistler river seg inn i huden på jentene som går i skjørt. Det er bare menn i lange bukser som fortsetter til den neste prosjekt som presenteres for noen nordmenn, samtidig som verdens ledere presenterer forslag om delvis eller helt medlemskap for PLO i FN.

–Her, i utkanten av Alonei Shilo, skal det bygges en ny vei. Men det blir ikke lett. Araberne har alt vært i området, og de hevder at dette er arabisk land. De er bare 50 meter unna oss. Vi har fortalt dem at dette er vårt land, sa Avia Nevo, som regner med at det blir et vanskelig prosjekt når det en gang kommer i gang.

Nybyggere og nordmenn skuer mot den ultraortodokse bosetning Immannuel som vokser og brer seg utover på Samarias fjell, år for år. Dit skal den nye veien gå og binde sammen Alonei Shilo i kommunen Karnei Shomron med Immanuel.

–Målet med denne veien er å forene en mengde bosetninger, både Ma’ale Shomron, Ginot Shomron, Karnei Shomron, Alonei Shilo, Immanuel, Nofim, Yakir, Revava, Kiryat Netafim og Barkan, å nå riksvei 5 til Samarias hovedstad Ariel.

–Vi vil sammenbinde alle disse områdene med en vei. På den måten vil vi utvide bosetningslandet, tette igjen alle åpne områder slik at vi slipper å gi opp noe. Vi lager historie i dette området, sier Isaak og Nevo.

Veien, som i høyeste grad må kalles privat, skal i første omgang bygges for jeeper og terrengkjøre-tøyer. Men nybyggerne har tidligere bygget såkalte «ulovlige» veier, som nå er anerkjente hovedveier i Eretz Israel. Rundt dem er det jødiske bosetninger. Nå skal det skje igjen, uansett hva politikerne i New York måtte vedta. Når og om den nye veien blir en realitet, er fortsatt uvisst. Men dette er som et slag om landet som bølger frem og tilbake i det gamle bibelske landskapet Judea og Samaria.

I en av lesesalene midt i Alonei Shilo sitter Sions døtre for å studere Bibelen. De får et avbrekk når følget av nybyggere og nordmenn kommer innom etter å ha vært på befaring for å se hvordan et fjell kolonialiseres med veier, hus og mennesker.

–Det er artig for jentene å få et avbrekk med gjester fra Norge, sier Motti Isaak.

Han forteller studentene om nordmennene som kommer for å støtte Israel. Mens Oslo-avtalen og tostatsløsningen og anti-israelisme er bindeleddet i FN, er det Bibelen som forener kristne og jøder i Samaria. Det siteres og leses bibel-ord på denne pikeskolen:

«Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham» (Jes. 62, 11).

Så er det gaver fra nybyggerne i Alonei Shilo til nordmennene. En av gavene er et album som forteller om ti års arbeid i Alonei Shilo. Karmel har samlet inn penger fra kristne for å støtte bosetningen. Derfor vokser den så raskt. Bildene forteller om dette arbeidet.

Men planene er enda større. I det fjerne ligger et håp om en permanent skole for de unge jødiske kvinnene, en drøm om flere permanente hus, tanker om tett sammenføyde jødiske byer som man håper skal vokse frem, istedenfor en PLO-stat i dette området.

–Med Guds hjelp, sier nybyggerne. Det er et ord som går igjen på disse høyder.

–Jeg tror vi kjører veien gjennom Samaria tilbake til Jerusalem, sier John Skåland når seremonien er over.

Ikke langt fra Karnei Shomron møter nordmennene en uventet vaktpost. Væpnede soldater kontrollerer biler med passasjerer, dyr og gods. Soldatene er på jakt etter et våpen, og det tar litt tid før køen snegler seg frem og ordren «kjør!» blir gitt etter at norsk pass er avlest.

–Det ble skutt fra den lille arabiskbebodde byen «Nebi Elias». Forsvaret vet ikke hvem som skjøt eller hvem som var målet, men saken etterforskes, forklarer Motti Isaak.

Veien gjennom Nebi Elias eller Profeten Elias fører ned til mot Tel Aviv, med avstikker til Jerusalem. Karmel valgte veien gjennom Samaria og Judea. Der var det ikke skyting i dag.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto) i Israel

Netanyah besøkte Itamar
Statsminsiter Binyamin Netanyahu besøkte i helgen bosetningen Itamar i Samaria og slektningene til den drepte Fogel-familien. I tillegg til å kondolere folket lovet han å holde terroristene ansvarlige for massakren. –Dette er ikke mennesker, men monstre, sa han om dem.

IDF trapper opp vakthold
Det israelske forsvaret (IDF) trappet i helgen opp vaktholdet i Judea og Samaria etter massakren i Itamar. De frykter at det kan oppstå sammenstøt mellom jøder og palestina-arabere. I Rafah i Gaza feiret palestina-araberne massakren, og mange delte ut godterier til barn og andre i anledningen, slik de gjorde etter terrorangrepet mot USA den 11. september 2001. PLO-myndigheten fordømte ”drapene” men la samtidig skylden for dette på Israel og settlerne.

Grønt lys for nye bosetninger
En bosetningskomite i regjeringen gav lørdag kveld grønt lys for bygging av 500 nye hus og leiligheter i Judea og Samaria som svar på det palestina-arabiske terrorangrepet i Itamar fredag kveld. De nye boligene skal føres opp i Gush Etzion, Maale Adumim, Ariel og Kiryat Sefer, og kommer etter en flere måneder lang byggestans fra israelsk side for å få igang fredsforhandlingene med PLO-myndigheten. FNs Midt-Østen utsending Robert Serry fordømte den israelske beslutningen. Innenriksminister Eli Yishai tok til orde for å bygge 1,000 leiligheter for hver av de drepte, slik at det blir oppført 5,000 nye leiligheter.

Libanon truer over gassfelt
Den libanesiske energiministeren Jibran Bassil kritiserte Israels ”agresjon” over gassletingen i Middelhavet og advarte om at den kan føre til ustabilitet i regionen. Han understreket at Libanon, som nå er styrt av Hizballah, har nok makt dersom de vil reagere. Han antydet at gassen og oljen som Israel har funnet kan føre til en konflikt i regionen. De israelske funnene som er enorme, ligger utenfor libanesisk farvann.

Vil fjerne nye bosetninger
Israel kommer til å fjerne flere titalls settlerhjem som er ”ulovlig” bygd på palestina-arabisk land i Judea og Samaria. Det var kjernen i et skriv som regjeringen la frem i Høyesterett i går i en fem år gammel juridisk kamp mellom settlere og staten over ”illegale” bosetninger. I alt kan det være snakk om 40 hjem, fra enkel campingvogner til vanlige hus. Regjeringen ønsker samtidig å legalisere andre settlement som ikke er på privat eiendom.

Sosialarbeidere i streik
Israelske sosialarbeidere innleder i dag den tredje streikedagen med en stor demonstrasjon utenfor Finansdepartementet i Jerusalem. Sosialarbeiderne krever høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Det er ventet at rundt 5,000 sosialarbeidere vil ta del i demonstrasjonen tirsdag.

Jerusalem dropper tre byggeprosjekt
Planleggings og bygningskomiteen i Jerusalem har besluttet å droppe tre sensitive byggeprosjekt fra dagsordenen. De tre prosjektene ligger utenfor den grønne linjen og omfatter Har Homa, Hebron og Armon HaNatziv. Komiteen begrunnet beslutningen med at ingen av prosjektene er kommet langt nok i planleggingsfasen og at det derfor ikke er grunn for å behandle dem i komiteen.

PLO ikke interessert i fred
Den amerikanske avisen Washington Post skriver på lederplass at PLO-leder Mahmoud Abbas foretrekker trenering fremfor en fredsprosess. De begrunner dette med at Abbas har nektet å samarbeide med USA for å finne frem til en fred med Israel. De påpeker at aldri før har palestina-araberne hatt en så stor støtte i Det hvite hus som under Barack Hussein Obama, men Abbas har likevel nektet å forhandle direkte med Israel. Abbas har nå gjort hva han kan for å ydmyke og skade USA, ved å presse igjennom resolusjoner i FN som kritisere Israelske byggeprosjekter i Jerusalem, Judea og Samaria.  Avisen kritiserer videre USA for å i det hele tatt støtte Abbas.

Krever innsyn i organisasjoner
Knesset vedtok mandag en lov som krever at såkalte NGO – ikke-offentlige organisasjoner – må legge frem kvartalsrapporter over sine finanser. Mange av organisasjonene på venstresiden har angivelig mottatt midler fra suspekte kilder, inkludert nasjoner som ikke har Israels beste som mål. Norge er blant de som angivelig har gitt penger til grupper på venstresiden i Israel.