Nyhetssammendrag 22. januar 2010

Obama-administrasjon toner ned engasjement
Den amerikanske Midt-Østen utsendingen George Mitchell holdt fredag samtaler med PLO-leder Mahmoud Abbas i håp om å kunne få i gang igjen ”fredsforhandlingene” mellom palestina-araberne og Israel. Men observatører tror at den amerikansk-ledete fredsprosessen er i ferd med å renne ut i sand, og president Barack Hussein Obama erkjente i et intervju med TIME Magazine at han trolig hadde strukket seg for langt i håp om å skape fred i regionen. Abbas har gjort det klart at han ikke vil vende tilbake til forhandlingene med mindre Israel stanser alle byggeaktiviteter i bosetningene og Jerusalem.

Porøs grense utgjør trussel
Dersom grensen mellom Israel og Egypt ikke blir stengt med et sikkerhetsgjerde kan grensen bli infiltrert av islamske terrorister som igjen kan sette opp terrorceller i Israel. Advarselen kom fra det israelske forsvaret (IDF) etter at de tok statsminister Binyamin Netanyahu på en befaring langs grensen. Grensegjerdet er kostnadsberegnet til 1.3 milliarder shekel.

Må åpne riksvei 443 til arabere
Det israelske forsvaret (IDF) arbeider nå med å gjenåpne riksvei 443 for trafikk for palestina-arabere i Israel. Tidligere har denne riksveien som går fra kysten av Israel til nord, – og øst Jerusalem kun vært åpen for israelere av sikkerhetsmessige grunner. Men høyesterett har slått fast at dette er en unødvendig sikkerhetsmessig ordning. Palestina-araberne vil imidlertid bare kunne bruke veien til landsbyer langs den, og ikke for å kjøre til Ramallah, noe som ville utsette israelske vakter for stor risiko.

Flertall foretrekker handlefri sabbat
En meningsmåling i Israel viser at 53 prosent av alle israelere foretrekker å ikke handle på sabbaten – lørdager – selv om butikkene er åpne. Bare 25 prosent sa at de ville handle på lørdagsåpne butikker, mens 22 prosent sa at de overhodet ikke ville handle på lørdager, skriver Ynet.

Nyhetssammendrag 11. januar 2010

Vil bygge grensegjerde mot Egypt
Israel vil bygge et grensegjerde langs hele grensen med Egypt. Gjerdet skal være solid nok til å hindre terrorister og andre inntrengere fra å ta seg til Israel og å stanse illegale arbeidstakere fra å ta seg inn fra sør. Titusener av illegale immigranter har tatt seg inn til Israel for å finne arbeid. Gjerdet vil koste minst en milliard shekel og vil ta flere år å bygge.

Uinteressant for Egypt
Beslutningen om å bygge et sikkerhetsgjerde langs grensen til Egypt er ikke av noen interesse for Egypt, sa landets utenriksminister i går. –Israel bygger noe på sin egen jord og det er ingen sammenheng mellom det og vårt arbeid på grensen til Gaza, sa han, og refererte til Egypts underjordiske gjerde som skal hindre palestina-araberne i å grave tunneler fra Gaza til Egypt.

Norske TIPH uønsket i Israel
Viseutenriksminister Danny Ayalon sier til Jerusalem Post at de vurderer å ikke fornye mandatet til den norske observatørstyrken TIPH som siden 1997 har vært stasjonert i Hebron. Mandatet har vært fornyet hver sjette måned siden opprettelsen, men Israel har sett seg lei på den norske anti-Israel holdningen og dette er trolig en av årsakene til at den norske TIPH styrken neppe får fornyet mandat. Styrken ble opprettet i 1994 etter at en jøde drepte 29 palestina-arabere i Hebron og består av medlemmer fra flere land. Norge har ledet styrken siden 1997. De siste ti årene har imidlertid 16 israelere blitt drept i Hebron under TIPHs oppsyn, og flere av TIPHs medlemmer har også blitt drept. Under bråket om Muhammed-karikaturene for noen år siden måtte Israel-fiendtlige TIPH søke tilflukt i Israel inntil palestina-araberne roet gemyttene.

Lar seg ikke presse av lånegarantier
Israelske representanter forsøkte søndag å tone ned antydninger fra den amerikanske Midt-Østen utsendingen George Mitchells trusler om å holde tilbake amerikanske lånegarantier for Israel dersom landet ikke stanser alle byggeaktiviteter i bosetningene. USA godkjente i fjor lånegarantier for Israel og de var uten betingelser. Det var i et intervju med fjernsynskanalen PBS i USA at Mitchell kom med bemerkningene, som også ble brukt av Bush-administrasjonen på 1990-tallet. Israel har imidlertid flere titalls milliarder dollar valuttareserver og en solid del av dem er investert i amerikanske obligasjoner, som igjen finansierer den amerikanske utenriksgjelden som nå er på 13 billioner dollar.